Monthly Archives: november 2011

Om stråmenn

I disse dagene leser jeg en meget opplysende og underholdende bok som heter Bad Science av Ben Goldacre. Her går han igjennom en rekke ting angående helse som vi er overbevist om (tran er bra for hjernen, antioksidanter hjelper kroppen, osv), men har ingen vitenskapelig bevis for. Han sier at vi må være forsiktige, og sjekke om noen har faktisk undersøkt resultatene av en behandling, istedenfor å gi oss en godt utviklet teori.

Vi bør være like forsiktige når vi studerer Islam: det er mange stemmer i verden som vil overtale oss om at de virkelig vet mye om Islam, men når vi spør, så viser de til tvilsomme bevis. Legg merke til nyansene dere bruker når dere studerer kristendommen for eksempel: her vil dere skille mellom kristendommen nå og før, her og i utlandet, ideelt og i virkeligheten. Og alle disse skillene bør også være aktuelle når vi studerer Islam.

Det er for eksempel ganske typisk at noen hevder at de vet mye om Islam fordi de har lest koranen (eller enda verre, utdrag fra koranen!). Behandlet vi kristendommen på samme måten, så kunne vi hevdet at alle kristne unngår kjøtt av kvalte dyr, fordi det står i det nye testamentet, svart på hvit (apostlenes gjerninger 15.29). Dette er en vanlig tilnærming blant protestantiske religionsvitere.

På samme måten, kan vi vise til virkelighet, og hevde at Islam anbefaler arrangert ekteskap, og har gjort det i alle årene. Men (i tillegg til problemene dette reiser ndg. faktisk praksis) her må vi også huske at også kristne land har hatt mer eller mindre arrangerte ekteskap i mesteparten av religionens historie, men du ville fått en dårlig karakter i eksamen om du sa at arrangert ekteskap er en kristen verdi.

Religiøse mennesker har en visst rettighet til å definere sin egen religion. Derfor er for eksempel nettstedet www.islam.no en viktig kilde ved siden av læreboka og de historiske grunntekstene for å snakke om Islam i Norge. Vi bør også gi Islamsk Råd Norge en visst anerkjennelse når vi drøfter tema. Disse er viktige kilder.

gizza kiss darling

Samtidig, må dere huske på det vi snakket om da vi drøftet religionskritikk: du skal ikke nødvendigvis tro på alt folk sier om sin egen religion. Vi kan fremstille religioner som naive (våre religion tåler ingen vold), eller i overkant fri i forhold til sine grunntekster (såkalte liberale eller konservative) ved å bruke flere kilder samtidig (virkelighet – omtale – grunntekst).

Stråmenn

Derfor har vi nok et klasseprosjekt i løpet av disse ukene når vi studerer Islam: og den handler om stråmenn. Stråmenn – eller “aunt Sally” som det så vakkert heter på engelsk – betegner ståsteder, uttrykk, eller meninger som er lette å angripe. I dette prosjektet skal dere ødelegge en stråmann. Finn en uttalelse om Islam (det finnes en eller to på nettet) og si hvorfor det er ubegrunnet eller gir et vrangbilde av fenomenet. I oppgaven må du selv begrunne din kritikk, og aller helst med henvisninger til kilder.

Med andre ord: gå ut og finn dårlige kilder!


Om buddhisme

Nå har vi tenkt en del rundt buddhismen, og sammenliknet den med en del ting i verden både religiøse og ikke-religiøse. Noe av dette var genuine spørsmål – jeg synes virkelig at idrettsutøvere har liknende formål i livet til munkers – og noe av det var kanskje litt politisk ladet – europeisk buddhisme for meg likner på selvhjelpslitteratur på en problematisk måte. Jeg synes den fort kan bli markedsført.

What do you mean, no hat? (photo from http://www.sonyinsider.com/wp-content/uploads/2010/05/2010_the_karate_kid_006.png)

Det er mange fenomen som virker religiøse og har orientale aner som i vesten blir til varer som kjøpes og selges: akupunktur, meditasjon, og andre typer personlig pleie. The Karate Kid ville neppe skjedd i Moss. Daniel ville måtte ha betalt flesk.

Det interessante er at nettopp forholdet til penger konfigureres helt annerledes i religionens idealer, og dette er et nyttig sammenlikningspunkt med andre religioner. Når både islam og kristendom gir bort sine penger til veldedighet eller hellige mennesker for blandede grunner – medlidenhet ved sitt beste; plikt og religiøs kapital ved sitt verste – vi kan godt si at buddhister gir bort fordi det er godt for mennesker å gi. Vi har et behov for å bli kvitt en del av vår inntekt. En viktig del av munkenes funksjon handler ikke kun om selvoppfyllelse, men om en tjeneste til hele samfunnet, som går ut på å ta imot veldedighet. Som en tjeneste til lekmenn (ikke-munker).

Dette appelllerer til meg som en del av en større teori om religion basert i offer. Georges Bataille – en fransk bibliotekar som skrev radikal filosofi i den første delen av det 20. århundret (i tillegg til en del erotika – blandingen av sjangrene tjente ham tittelen dritens filosof) – brukte politisk økonomiske argumenter for å hevde paradokset om at alle menneskelige samfunn trenger å brenne av nyttige ting noen ganger, for ikke å gå til grunn. Det er en problematisk stilling i disse nedskjæringstider, men dere kan sikkert bruke det for å rettferdiggjøre russetida deres…

Dorés paradis. Svart og hvit liksom...

En annen ting som teller som positivt ved buddhismen i min bedømmelse er dens syn på frelse. Da religionsvitenskap ble til (i det 18. århundret) hadde den en tendens til å beskrive alle religioner etter kristendommens mal. Er frelse et avgjørende spørsmål? Må alle religioner behandle det? Man pleier å sammenlikne buddhismens nirvana med kristendommens himmel, men jeg tror vi kan se en avgjørende forskjell: himmel får man som belønning, mens nirvana oppnår man selv. Himmelen er et motiv for å være god (fordi ingen er god fordi de ønsker å være det vel?) mens nirvana er det gode livet. På den måten er det kanskje overraskende at buddhismen har såpass lite å tilby ndg. lære om hva som er det gode – den sier bare «rett tanke»; «mangel på begjær og lidelse»; osv. Men kanskje det ikke går an å definere godhet. Vi kommer tilbake til dette en annen gang.

Dette siste spørsmålet er utrolig viktig for dagens religiøse debatt, fordi det er stadig færre som tror på helvete – på tvers av religionene. Og da skylder vi en forklaring på hvorfor vi skal være gode. Buddhister svarer med at det gode livet er nettopp godt, og mer begrunnelse trenger vi ikke. Men kristne og muslimer har levd såpass lenge med store bilder av paradis at de trenger et alibi for det gode. Som Paulus sier «Hvis de døde ikke står opp, så la oss spise og drikke,for i morgen dør vi!» (1 Kor. 15.32) – og følelsen fikk gjenklang i den modige men morderiske Dmitri i Dostoevskys Brødrene Karamazov: «finnes det ikke noe gud, så er alt tillatt!»

Og i buddhismen, kan vi godt si at alt er tillatt, og derfor er det bare vår skyld hvis vi velger feil. Det er et stort byrde å bære på.