Monthly Archives: april 2017

Platons rasjonalisme

Spørmål fra min youtube kanal:
«Jeg lurer på om du kan forklare hva: Platons virkelighetsfjerne rasjonalisme betyr?? Og selva ordet : rasjonalisme -> hva betyr det ??»

Jeg tror ikke dette er et uttrykk jeg ville brukt («Rasjonalismen» brukes gjerne for å dele opp filosofer etter Descartes selv. For meg er Platons rasjonalisme høyst virkelighetsnær – bare se på eksemplene hans og hvordan han anvender den politisk.
Det sagt: de som bruker uttrykket tyder nok på hvordan man kan svare på spørsmålet «Hvilke deler av vårt kunnskap kan vi være sikre på?» Gitt at kunnskapen vår består av en hel masse greier (mennesker, lyder, tv-program, syltetøy, katter) og deres forhold til hverandre (brødre, står på, tyngre enn, lagd av): hvilke av disse to kan vi stole på? Empirikere sier gjerne at det er selve greiene vi kan stole på (dette er en katt, men om den alltid har vært katt kan vi ikke vite noe om); rasjonalister sier at det er forholdene (hvis dette er en katt har den alltid vært en katt, det finnes ingen katter som var syltetøy for en uke siden).
Platon var en rasjonalist på denne måten, og gikk en hakk videre og sa at alle antakelsene om greier som vi ser og hører på må skjæres bort slik at vi bare ender opp med logiske setninger og robuste begrep som vi kan være sikre på (matte er et godt eksempel på det). Derfor fremstiller han Sokrates som viser at alle antakelsene som folk har om rettferdighet, mot, osv. kommer av rykter og feiloppfatninger som de har gjort uten å tenke filosofisk. Begepene deres tåler ikke filosofisk kritikk.

Veien ut av hulen er dermed å angripe våre egne begrep og oppfatninger for å se om de tåler dagens (logikkens) lys eller om de bare er halvfordøyde inntrykk. Det er veien mot rasjonalismen, på en måte. Eller som Platon ville sagt: bort fra tingene og i retning av ideene.

Reklamer