Author Archives: Andy

Platons rasjonalisme

Spørmål fra min youtube kanal:
«Jeg lurer på om du kan forklare hva: Platons virkelighetsfjerne rasjonalisme betyr?? Og selva ordet : rasjonalisme -> hva betyr det ??»

Jeg tror ikke dette er et uttrykk jeg ville brukt («Rasjonalismen» brukes gjerne for å dele opp filosofer etter Descartes selv. For meg er Platons rasjonalisme høyst virkelighetsnær – bare se på eksemplene hans og hvordan han anvender den politisk.
Det sagt: de som bruker uttrykket tyder nok på hvordan man kan svare på spørsmålet «Hvilke deler av vårt kunnskap kan vi være sikre på?» Gitt at kunnskapen vår består av en hel masse greier (mennesker, lyder, tv-program, syltetøy, katter) og deres forhold til hverandre (brødre, står på, tyngre enn, lagd av): hvilke av disse to kan vi stole på? Empirikere sier gjerne at det er selve greiene vi kan stole på (dette er en katt, men om den alltid har vært katt kan vi ikke vite noe om); rasjonalister sier at det er forholdene (hvis dette er en katt har den alltid vært en katt, det finnes ingen katter som var syltetøy for en uke siden).
Platon var en rasjonalist på denne måten, og gikk en hakk videre og sa at alle antakelsene om greier som vi ser og hører på må skjæres bort slik at vi bare ender opp med logiske setninger og robuste begrep som vi kan være sikre på (matte er et godt eksempel på det). Derfor fremstiller han Sokrates som viser at alle antakelsene som folk har om rettferdighet, mot, osv. kommer av rykter og feiloppfatninger som de har gjort uten å tenke filosofisk. Begepene deres tåler ikke filosofisk kritikk.

Veien ut av hulen er dermed å angripe våre egne begrep og oppfatninger for å se om de tåler dagens (logikkens) lys eller om de bare er halvfordøyde inntrykk. Det er veien mot rasjonalismen, på en måte. Eller som Platon ville sagt: bort fra tingene og i retning av ideene.


Mot agnostisismen

I vårt siste prosjekt har jeg bedt dere om å ta stilling til et spørsmål. Og i tråd med våre klasseregler, får dere lov til å lyve om hva dere synes: det viktigste er at dere får anledning til å virkelig vurdere en påstands meritter og svakheter. Jeg håper også dere lærer dere noen overførbare ferdigheter, fordi det å kunne sette opp beviset og støttet for og imot en ide er en utrolig nyttig evne.

Men én av grunnene til å jobbe på denne måten er for å sette opp et angrep mot agnostisismen. Og dette er sånt som religionslærere ikke skal gjøre, fordi agnostisismen er veldig utspredt blant norske elever og Vi Må Ikke Krenke Noen. Men dette er filosofi delen, og jeg har en anelse om at mye agnostisisme handler egentlig om filosofisk latskap. La meg si et par ting om hvorfor jeg angriper agnostisismen ved å tvinge dere til å (late som om dere vil) ta stilling.

Agnostisismen er selektiv: Det er vanlig å si at man ikke har bestemt seg om de temaene dere jobber med: liv etter døden, fri vilje, guds eksistens, kunnskaps grunnlag, osv. Men det er ingen som er skeptisk til økonomisk virkelighet: koster melk 15,- på Rema, så er det det det koster. Har Erik vondt i tanna, så er det vanskelig å bevise det motsatte. Vi gidder ikke insistere på å sitte på gjerdet.

Agnostisismen er også et valg: hvis ikke du har noen sterke meninger om en sak, så gjør du ingenting. Men gjør du ingenting, så gjør du fortsatt noe. Vanligvis så betyr det at du ikke gjør noe uvanlig. Mener du at vårt nåværende forbruk av ikke fornybar brensel kommer til føre til død, smerte og hjemløshet for store deler av jordens befolkning, så kjører du kollektiv, lar være å ta fly, og handler bevisst. Kjører du ikke kollektiv, tar fly så mye du vil, og handler bare etter hva som er på tilbud, så oppfører du som om du ikke mener at forbruket har noen konsekvenser, om du faktisk tror det eller ei.

Agnostisismen kan være feigt: I 80-tallet så var det store diskusjoner i Europa om hvordan vi skulle forholde oss til Sør Afrika. Noen syntes at segregeringen var en kulturell greie som det var best å bare akseptere, noen syntes vesten burde gripe inn på noe måte. Det var de som syntes Nelson Mandela var en helt, og de som syntes han var en farlig terrorist (Margaret Thatcher, blant andre). Her er ikke agnosistisismen det trygge valget: det er det feige valget.

Dette var noen av grunnene til at dere ikke bør la andre ta deres valg for dere. Ta stilling til livets spørsmål. Si din mening. Bli korrigert. Endre synspunkt. Forsvar dem du tror på. Stem i politiske valg. Behandle penger med visdom eller ikke i det hele tatt. Bryt ut av tankemønstre. Følg ingens plan unntatt din egen. Det var alt.


Tid og religion

I disse dagene lærer vi oss om kristendom i stor grad gjennom historie. Vi har tatt noe av det sentrale ved å se på kristendommens overgang fra jødisk sekt til selvstendig religion (fra Jesu død til midt i det andre århundret) og fra forfulgt religion til statsreligion (fra 311 til 381). Til slutt viste jeg frem min tidslinje som kan være et utgangspunkt for å reflektere over hvor ufattelig mye som skjedde mens reformasjonen raste i Europa. Fortsett å lese


Om religion og etikk

Nå som vi er midt inn i året, virker det passende å reflektere på det vi holder på meg. Og førsteamenuensis Espen Andersen har bestemt seg for å stå frem som ideell stråmann for oss i denne uka. Les vår læreplan, finn 3 feil med hans kronikk i Aftenposten (vi kan ikke kritisere religiøse fortellinger liksom!), og kjenn at du er klar for videreutdanning ved høyskole eller universitetet. Alternativt kan du lese mitt svar til ham: Fortsett å lese


Om stråmenn

I disse dagene leser jeg en meget opplysende og underholdende bok som heter Bad Science av Ben Goldacre. Her går han igjennom en rekke ting angående helse som vi er overbevist om (tran er bra for hjernen, antioksidanter hjelper kroppen, osv), men har ingen vitenskapelig bevis for. Han sier at vi må være forsiktige, og sjekke om noen har faktisk undersøkt resultatene av en behandling, istedenfor å gi oss en godt utviklet teori.

Vi bør være like forsiktige når vi studerer Islam: det er mange stemmer i verden som vil overtale oss om at de virkelig vet mye om Islam, men når vi spør, så viser de til tvilsomme bevis. Legg merke til nyansene dere bruker når dere studerer kristendommen for eksempel: her vil dere skille mellom kristendommen nå og før, her og i utlandet, ideelt og i virkeligheten. Og alle disse skillene bør også være aktuelle når vi studerer Islam.

Det er for eksempel ganske typisk at noen hevder at de vet mye om Islam fordi de har lest koranen (eller enda verre, utdrag fra koranen!). Behandlet vi kristendommen på samme måten, så kunne vi hevdet at alle kristne unngår kjøtt av kvalte dyr, fordi det står i det nye testamentet, svart på hvit (apostlenes gjerninger 15.29). Dette er en vanlig tilnærming blant protestantiske religionsvitere.

På samme måten, kan vi vise til virkelighet, og hevde at Islam anbefaler arrangert ekteskap, og har gjort det i alle årene. Men (i tillegg til problemene dette reiser ndg. faktisk praksis) her må vi også huske at også kristne land har hatt mer eller mindre arrangerte ekteskap i mesteparten av religionens historie, men du ville fått en dårlig karakter i eksamen om du sa at arrangert ekteskap er en kristen verdi.

Religiøse mennesker har en visst rettighet til å definere sin egen religion. Derfor er for eksempel nettstedet www.islam.no en viktig kilde ved siden av læreboka og de historiske grunntekstene for å snakke om Islam i Norge. Vi bør også gi Islamsk Råd Norge en visst anerkjennelse når vi drøfter tema. Disse er viktige kilder.

gizza kiss darling

Samtidig, må dere huske på det vi snakket om da vi drøftet religionskritikk: du skal ikke nødvendigvis tro på alt folk sier om sin egen religion. Vi kan fremstille religioner som naive (våre religion tåler ingen vold), eller i overkant fri i forhold til sine grunntekster (såkalte liberale eller konservative) ved å bruke flere kilder samtidig (virkelighet – omtale – grunntekst).

Stråmenn

Derfor har vi nok et klasseprosjekt i løpet av disse ukene når vi studerer Islam: og den handler om stråmenn. Stråmenn – eller “aunt Sally” som det så vakkert heter på engelsk – betegner ståsteder, uttrykk, eller meninger som er lette å angripe. I dette prosjektet skal dere ødelegge en stråmann. Finn en uttalelse om Islam (det finnes en eller to på nettet) og si hvorfor det er ubegrunnet eller gir et vrangbilde av fenomenet. I oppgaven må du selv begrunne din kritikk, og aller helst med henvisninger til kilder.

Med andre ord: gå ut og finn dårlige kilder!


Om buddhisme

Nå har vi tenkt en del rundt buddhismen, og sammenliknet den med en del ting i verden både religiøse og ikke-religiøse. Noe av dette var genuine spørsmål – jeg synes virkelig at idrettsutøvere har liknende formål i livet til munkers – og noe av det var kanskje litt politisk ladet – europeisk buddhisme for meg likner på selvhjelpslitteratur på en problematisk måte. Jeg synes den fort kan bli markedsført.

What do you mean, no hat? (photo from http://www.sonyinsider.com/wp-content/uploads/2010/05/2010_the_karate_kid_006.png)

Det er mange fenomen som virker religiøse og har orientale aner som i vesten blir til varer som kjøpes og selges: akupunktur, meditasjon, og andre typer personlig pleie. The Karate Kid ville neppe skjedd i Moss. Daniel ville måtte ha betalt flesk.

Det interessante er at nettopp forholdet til penger konfigureres helt annerledes i religionens idealer, og dette er et nyttig sammenlikningspunkt med andre religioner. Når både islam og kristendom gir bort sine penger til veldedighet eller hellige mennesker for blandede grunner – medlidenhet ved sitt beste; plikt og religiøs kapital ved sitt verste – vi kan godt si at buddhister gir bort fordi det er godt for mennesker å gi. Vi har et behov for å bli kvitt en del av vår inntekt. En viktig del av munkenes funksjon handler ikke kun om selvoppfyllelse, men om en tjeneste til hele samfunnet, som går ut på å ta imot veldedighet. Som en tjeneste til lekmenn (ikke-munker).

Dette appelllerer til meg som en del av en større teori om religion basert i offer. Georges Bataille – en fransk bibliotekar som skrev radikal filosofi i den første delen av det 20. århundret (i tillegg til en del erotika – blandingen av sjangrene tjente ham tittelen dritens filosof) – brukte politisk økonomiske argumenter for å hevde paradokset om at alle menneskelige samfunn trenger å brenne av nyttige ting noen ganger, for ikke å gå til grunn. Det er en problematisk stilling i disse nedskjæringstider, men dere kan sikkert bruke det for å rettferdiggjøre russetida deres…

Dorés paradis. Svart og hvit liksom...

En annen ting som teller som positivt ved buddhismen i min bedømmelse er dens syn på frelse. Da religionsvitenskap ble til (i det 18. århundret) hadde den en tendens til å beskrive alle religioner etter kristendommens mal. Er frelse et avgjørende spørsmål? Må alle religioner behandle det? Man pleier å sammenlikne buddhismens nirvana med kristendommens himmel, men jeg tror vi kan se en avgjørende forskjell: himmel får man som belønning, mens nirvana oppnår man selv. Himmelen er et motiv for å være god (fordi ingen er god fordi de ønsker å være det vel?) mens nirvana er det gode livet. På den måten er det kanskje overraskende at buddhismen har såpass lite å tilby ndg. lære om hva som er det gode – den sier bare «rett tanke»; «mangel på begjær og lidelse»; osv. Men kanskje det ikke går an å definere godhet. Vi kommer tilbake til dette en annen gang.

Dette siste spørsmålet er utrolig viktig for dagens religiøse debatt, fordi det er stadig færre som tror på helvete – på tvers av religionene. Og da skylder vi en forklaring på hvorfor vi skal være gode. Buddhister svarer med at det gode livet er nettopp godt, og mer begrunnelse trenger vi ikke. Men kristne og muslimer har levd såpass lenge med store bilder av paradis at de trenger et alibi for det gode. Som Paulus sier «Hvis de døde ikke står opp, så la oss spise og drikke,for i morgen dør vi!» (1 Kor. 15.32) – og følelsen fikk gjenklang i den modige men morderiske Dmitri i Dostoevskys Brødrene Karamazov: «finnes det ikke noe gud, så er alt tillatt!»

Og i buddhismen, kan vi godt si at alt er tillatt, og derfor er det bare vår skyld hvis vi velger feil. Det er et stort byrde å bære på.